Den vesle latinskulen

Mecia trekvitra. Mesia ... trekvatra?  

Kor mange forsøk trengte du før du klarte å skrive det lange "greske" latinske namnet riktig? 

... Meesia tricvetra...

Hadde ein berre visst kva desse orda betydde, så ville det kanskje ha satt seg litt raskare i hjernebarken. Her kjem den vesle latinskulen til unnsetning: 

albulus = kvit, kvitaktig (Er det her Albus Humlesnurr har fått namnet sitt?!?) - Stripefoldmoe Diplophyllum albicans
elongatio = forlengelse - Såtesigd Dicranum elongatum
fuscus = mørk, svart. (evt raspende, hes stemme) - Rusttorvmose Sphagnum fuscum
mollis = mjuk, blaut (Hugsar du fornamnet på fru Wiltersen i Harry Potter? Ho kan vel beskrivast som ganske mjuk...) - Toppknausing Grimmia mollis
nimbatus = innhyllet i tåke (Harry Potter sin Nimbus2000 egnar det seg nok godt i dårleg ver) - Torntvebladmose Scapania nimbosa
nivalis = snø - Snøsotmose Andreaea nivalis
paluster = som lever/veks i myrer - Myrfiltmose Aulacomnium palustre
riparius = som held seg ved elva - Skartorvmose Sphagnum riparium
splendidus = skinnande, blendande eller strålande - Etasjemose Hylocomium splendens
triquetra = trekanta - Skruesvanemose Meesia triquetra (fire forsøk tylegvis...minst!)
turgeo = oppsvulma - Fjellfiltmose Aulacomnium turgidum
uncinatus = hakeforma, krum, kroka - Klobleikmose Sanionia uncinata
viridis =grøn (gjett kvar ein viridenser bur...Grønland!!) - Grønnsko Buxbaumia viridis
vulgaris = vanlig - Stær Sturnus vulgaris. Neida, meinte såklart småklokkemose Encalypta vulgaris 

Hos grønnsko ser du egentlig bare sporofytten (sporehuset), men den er til gjengjeld veldig stor. Og grønn? Foto: Krisitan Hassel

Etasjemose er veldig vanleg og gir skogbotnen eit skinande inntrykk. Ikkje sant?  Foto: Kristian Hassel

Beklagar alle Harry Potter-referansane... det berre vart slik. J.K. Rowling har tydlegvis vore vaken i latinundervisinga. 

Og her har du Molly Wiltersen!

Magni og Kristin

Månedens art: Putehårstjerne

Årets første månedens art er putehårstjerne Syntrichia ruralis. Denne gangen er det John Gunnar Brynjulvsrud som forteller. Han er for tiden masterstudent ved Høgskolen i Telemark, Bø. Der holder han til ved Institutt for natur, helse og miljø. Hans masteroppgave handler om vegetasjonskartlegging med fokus på moser. Dette får vi forhåpentligvis høre mer om i fremtiden. John Gunnar blir også fast bidragsyter på Mosebloggen.

Pottiaceae

Syntrichia ruralis Putehårstjerne

 

Av 78 arter i verden finnes ti arter av slekten Syntrichia i Norden. Disse ti artene er relativt store, dvs. over centimeteren høye, har tungeformede blad, hvorav de fleste har en hårlik, fargeløs spiss. De har sylinderformede kapsler som står opprett med trådlike, spiralvridde tenner i peristomet. Disse danner et blekt rosa sylinder. 

Putehårstjerne er en relativt stor art og har lange påsatte hråspisser på bladene. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Putehårstjerne Syntrichia ruralis

Dette er en mose som i høyeste grad lever opp til det norske navnet sitt. Putehårstjerne, ser nettopp ut som en pute laget av små stjerner med en liten hårspiss. Dette er en veldig vanlig mose i hele Norden, og den er allsidig når det kommer til underlag; f.eks. takstein, trestammer, mur, mark osv. Den foretrekker noe nitrogenholdig luft og trives med kalk. Derfor er den typisk å finne i nærheten av eksempelvis gårdsmiljøer, alléer, edelløvsskog, kalkrike skrenter og skogbryn. Typiske følgearter er ekornmose Leucodon sciuroides, krypsilkemose Homalothecium sericeum, kvitknausing Grimmia pulvinata og oddbustehette Orthotrichum diaphanum.

Kjennetegn

Putehårstjerne kan bli opptil 7 cm høy, men er vanlig å finne mindre enn dette. Fargen er olivengrønn til brungrønn og den danner relativt løse tuer. Bladene er jevnt fordelt langs stammen, og som fuktige står de bøyd utover. Selve bladformen er tungelik og uten noen form for midje. Bladkanten er foldet til forbi midten av bladet, ofte nesten helt ut til bladspissen. Bladcellene ved basen er fargeløse og tydelig differensierte fra resten. Nerven er kraftig med papilløs underside og løper ut i en hårlik fargeløs tannet spiss. Cellene i bladets øvre del er 12-16 µm brede, avrundet og papilløse. Kapsler forekommer og er da slette, oval til sylinderformet, sitter svakt bøyd, og har lange peristomtenner (ca. 2mm). Skaftet er rødaktig, vridd og ca. 2 cm langt.

Bladene til putehårstjerne bøyer seg ut fra stengelen når skuddet er fuktig (venstre). Bladene har en påsatt, gjennomsiktig hårspiss (høyre). Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Forvekslingsarter

Dynehårstjerne S. ruraliformis kan forveksles med putehårstjerne men på denne blir bladene gradvis smalere mot spissen. Cellene er i tillegg mindre og denne trives på sandstrand.

Borkhårstjerne S. virescens er en annen forvekslingsart, men denne har samlet bladene i toppen og bladkanten er ikke foldet lenger enn til under midten av bladet.

Putehårstjerne (venstre) har ikke like avsmalende bladspisser som dynehårstjerne (høyre). Foto: John Gunnar Brynjulvsrud

Kilder:

-Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Uppsala, ArtDatabanken, Sveriges

lantbruksuniversitet, 2005­ .

-Artskart

It's all in the details...

Vi blir ofte utsatt for fantastiske og fascinerende bilder fra naturen (heldigvis). Stort sett er det av dyr, både stort og smått, ofte er det av planter, da gjerne orkideer og andre med "jålete" blomster. Nesten aldri får vi se mose. Helt uforståelig, selvfølgelig. Tar man seg tid til å studere disse organismene i detalj, ser man hvor utrolig flotte de her.

Heldigvis er det hjelp å få på nett. Det finnes flere glimrende mosefotografer, både i innland og utland. En av dem er Helge G. Gundersen som har en egen nettside med bilder. Han tar generelt bilder av små ting. Som insekter, bittesmå sopp, men best av alt, moser! Han har flere lysbildeserier av moser, både bladmoser og levermoser. Og, han er ikke redd for nærkontakt. Mange mikroskopiske detaljer blir fanget opp. Herligheten kan nytes i fullskjerm ved å trykke på det lille ikonet nederst i høyre i hjørne på småbildelinja. Sjekk også hjemmeside hans med slimsopp.

Dette er sporofyttene/kapselene (her produseres sporene hos moser) til myrgittermose Cinclidium stygium. Foto: Helge G. Gundersen.

Nærbilde av myrgittermosens kapselåpning (fortsatt sporofytten). De små grønne kornene er sporer som slippes ut gjennom et gitter(?). Foto: Helge G. Gundersen.

Det er flere gode mosefotografer der ute. Michael Lüth har et eget moseatlas på nett. Her er det gode muligheter for å lære seg noen arter, for siden inneholder mange av dem. Men, man kan bare se på bilder også, og nyte disse vakre skapningene.

Rødmøkkmose Splachnum rubrum tiltrekker seg fluer for at disse skal spre sporene deres (til nærmeste ku- eller elgmøkk). Derfor har de pyntet seg med røde skjørt under kapselen sin, også lukter de godt (eller vondt da, siden disse fluene trives på bæsj). Foto: Michael Lüth.

Moseklubbens konkurranser i 2015

Alle moseklubbens medlemmer inviteres til to uhøytidelige konkurranser i 2015:

1. Årets kartlegger

Denne utmerkelsen gis til et medlem som har gjort en særlig god innsats for å dokumentere norsk moseflora i 2015. Viktige kriterier her er mengde belegg sendt til herbarium, antall registreringer i Artsobservasjoner, men også antall unike arter registrert, grundighet i bestemmelsesarbeid og faglig utvikling i løpet av året. Juryen følger med på aktiviteten i gjennom året og tar en avgjørelse rett over nyttår i 2016.

Premie: Gratis deltakelse på Moseklubbens ekskursjon i 2016.


2. Årets mosefunn

Denne utmerkelsen gis til det medlemmet som har gjort det mest sensasjonelle mosefunnet i 2015. Dette kan være ny art for Norge, gjenfunn av antatt utdødd eller "nesten glemt" art eller et annet funn som av en eller annen grunn er oppsiktsvekkende. For å være med i konkurransen sender du et lite belegg eller fotobevis til Torbjørn Høitomt eller Kristian Hassel for godkjenning. Funnsted, dato og habitat må oppgis.

Premie: "Alle lupers lupe" med lys "Lichen candelaris" 14 x eller 20 x med ditt navn inngravert. 


Alle funn og registreringer må være gjort i 2015.
Alle funn og registreringer må være gjort på norsk territorium.
Alle funn og registreringer må være godt dokumentert.
Man må være medlem i Moseklubben ved utgangen av 2015 for å kunne delta i konkurransene.

Juryen består av styret i Moseklubben (Magni, Kristin, Torbjørn, Kristian og Svein Olav)!

Moseklubben ønsker alle medlemmer godt nytt moseår!