Denne måneden avholdes det blomstermosekurs i Drammen. Det blir selvfølgelig en blomstermose som presenteres som månedens art i mai. John Gunnar Brynjulvsrud har skrevet om storblomstermose. Den er kanskje overkommelig å lære for oss som ikke skal på kurs også?
Schistidium apocarpum Storblomstermose
I slekten Schistidium (blomstermoser) er ca. 60 arter beskrevet, hvorav 45 er godt dokumentert. Av disse fins 38 arter i Norden. Blomstermosene har karakteristiske kapsler på korte skaft med klart røde peristomtenner som kan minne om nettopp blomster når de er åpne.
 |
| Schistidium apocarpum med kapsler på korte skaft. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud. |
Storblomstermose Scistidium apocarpum
Storblomstermose er blant de vanligste i slekten og med en høyde på opp mot 10 cm burde det la seg gjøre å huske navnet. Arten er variabel i karakter, både når det kommer til utseendet og økologi. Den vokser på surt og basisk berg, eksponert eller skyggefullt såvel som på åpen alvarmark. Vanlige følgearter er sigdknausing Grimmia hartmanii, putehårstjerne Syntrichia ruralis, kvitknausing Grimmia pulvinata, fakkelbustehette Orthotrichum anomalum og murblomstermose Schistidium crassipilum.
Kjennetegn
Som sagt kan storblomstermose bli opp mot 10 cm, og vokser i mørkegrønne til brunaktige løse tuer. Bladene har en bred base som smalner av mot spissen hvilket gir dem et ovalt til triangulært preg. Selve bladspissen er fintannet og ender ofte i en kort hårspiss som er noe nedløpende. Bladkanten er foldet nesten helt ut til spissen. I den øvre delen av bladet er cellene avrundet kvadratiske med tykke, slette cellevegger, mens i nedre delen bølgete vegger og rektangulær form. Øvre del kan også ha innslag av partier med dobbelt cellelag. Nervens underside har ofte papiller ut mot spissen av bladet, ellers er det fritt for papiller. Hunbladene er nesten flate med smalt foldet kant i øvre del og kort, bred spiss.
En moden kapsel er mørkerød, bredest i toppen og nesten gjemt i bladene. Den er relativt bred og kort og dens ytre celler har relativt tynne vegger. Peristomtennene er røde og oftest mer enn 400 µm lange, dessuten er de perforerte, utstående, og er vridd rundt kapselåpningen. Sporene er 11-15 µm i diameter og har en kornet overflate. Det finnes mye variasjon innen arten.
Forvekslingsarter
Bekkeblomstermose S. rivulare kan forveksles men kapselen har mer urneform med tykke ytre celler og kraftigere nerve.
Raudblomstermose S. papillosum, jotunblomstermose S. poeltii og kystblomstermose S. strictum har alle papiller på bladflaten.
Murblomstermose S. crassipilum. Her er bladkanten foldet halve bladets lengde og kapselens ytre celler er rektangulære.
 |
| S. apocarpum lukket kapsel. Foto:John Gunnar Brynjulvsrud. |
 |
S. apocarpum. Kapsel nesten dekt av blader. Foto:John Gunnar Brynjulvsrud.
|
 |
S.apocarpum. Legg merke til bredde i forhold til lengde. Foto:John Gunnar Brynjulvsrud.
|
 |
Lengde på peristomtenner kan være med på å bestemme art. Litt av hetta henger igjen bak tennene. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud.
|
 |
| S. apocarpum blad med kort hårspiss. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud. |
 |
| S.apocarpum med papiller på undersiden. Legg merke til foldet kant nesten helt ut. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud |
 |
| S. apocarpum 400x forstørrelse med perforerte peristomtenner. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud |
Kilder:
-Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Uppsala, ArtDatabanken, Sveriges
lantbruksuniversitet, 2005 .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar