Den vesle latinskulen

Mecia trekvitra. Mesia ... trekvatra?  

Kor mange forsøk trengte du før du klarte å skrive det lange "greske" latinske namnet riktig? 

... Meesia tricvetra...

Hadde ein berre visst kva desse orda betydde, så ville det kanskje ha satt seg litt raskare i hjernebarken. Her kjem den vesle latinskulen til unnsetning: 

albulus = kvit, kvitaktig (Er det her Albus Humlesnurr har fått namnet sitt?!?) - Stripefoldmoe Diplophyllum albicans
elongatio = forlengelse - Såtesigd Dicranum elongatum
fuscus = mørk, svart. (evt raspende, hes stemme) - Rusttorvmose Sphagnum fuscum
mollis = mjuk, blaut (Hugsar du fornamnet på fru Wiltersen i Harry Potter? Ho kan vel beskrivast som ganske mjuk...) - Toppknausing Grimmia mollis
nimbatus = innhyllet i tåke (Harry Potter sin Nimbus2000 egnar det seg nok godt i dårleg ver) - Torntvebladmose Scapania nimbosa
nivalis = snø - Snøsotmose Andreaea nivalis
paluster = som lever/veks i myrer - Myrfiltmose Aulacomnium palustre
riparius = som held seg ved elva - Skartorvmose Sphagnum riparium
splendidus = skinnande, blendande eller strålande - Etasjemose Hylocomium splendens
triquetra = trekanta - Skruesvanemose Meesia triquetra (fire forsøk tylegvis...minst!)
turgeo = oppsvulma - Fjellfiltmose Aulacomnium turgidum
uncinatus = hakeforma, krum, kroka - Klobleikmose Sanionia uncinata
viridis =grøn (gjett kvar ein viridenser bur...Grønland!!) - Grønnsko Buxbaumia viridis
vulgaris = vanlig - Stær Sturnus vulgaris. Neida, meinte såklart småklokkemose Encalypta vulgaris 

Hos grønnsko ser du egentlig bare sporofytten (sporehuset), men den er til gjengjeld veldig stor. Og grønn? Foto: Krisitan Hassel

Etasjemose er veldig vanleg og gir skogbotnen eit skinande inntrykk. Ikkje sant?  Foto: Kristian Hassel

Beklagar alle Harry Potter-referansane... det berre vart slik. J.K. Rowling har tydlegvis vore vaken i latinundervisinga. 

Og her har du Molly Wiltersen!

Magni og Kristin

Mosekurs på Ås vel overstått

Moseklubben avsluttet sesongen med kurs i mosebestemmelse ved NMBU på Ås fra 21.-23. november. Det var det første kurset av denne typen i Moseklubbens regi. Hele 22 deltakere deltok, noe som viser at interessen for moser stadig er stigende. Deltakerne var en veldig fin blanding av studenter, konsulenter, forskere og pensjonister, alle med felles mål om å lære noe nytt. Vi i Moseklubben våger å ta en liten del av æren for denne økende interessen og akter å arrangere både turer og kurs også i 2015.

Biologilaben på Sørhellinga ved NMBU var helt full av ivrige mosefolk

Svein Olav Drangeid leder arbeidet med å nøkle ut kysttornemose

Kurset startet fredag ettermiddag og den første kvelden ble brukt til å gå igjennom noen viktige strukturer hos bladmoser. Det ble samlet materiale av 130 forskjellige arter til kurset, så her var det muligheter til å studere mange arter med side tilhørende utfordringer. Lameller på nerven, nedløpende blad og stereideceller var alle mye diskuterte problemområder, og alle deltakerne klarte etter hvert å lage gode tverrsnitt av et blad. De med aller mest mot prøvde seg også på å vaske frem rhizoidgrokorn hos vrangmoser. Disse finnes nede i jorda under selve moseskuddet og jord og leire må vaskes bort for å kunne lage gode mikroskop-preparater.

Noen av kursdeltakerne raste gjennom utlagt materiale i en rasende fart, mens andre brukte litt mer tid på å bli dus både med bestemmelsesnøkler og noen alt for små moseskudd. Noen andre igjen jobbet mye med eget materiale og alle fikk gode råd og veiledning av kurslederne Arne Pedersen, Kåre Arnstein Lye, Svein Olav Drangeid og Torbjørn Høitomt. I tillegg fikk vi en flott innføring i torvmoser av Mari Jokerud.

Mari Jokerud gir kursdeltakerne en innføring i bestemmelse av torvmoser

Oddvar Olsen i dyp konsentrasjon. Er det rhizoidgrokorn hos vrangmoser du ser på Oddvar?

Innimellom bjørnemoser, glefsemoser, hoggtannmoser og andre skremmende (?) utfordringer ble det også tid til hyggelig sosialt samvær. En liten quiz avslørte imponerende kunnskap blant flere av lagene. Å gjenkjenne en art ut i fra kjent utbredelse i Artskart er ingen enkel øvelse, men både bekkelommemose Fissidens polyphyllus, duftsepter Mannia fragrans og torntvebladmose Scapania nimbosa ble enkelt avslørt.

Bekkelommemose var en av artene som ble avslørt gjennom sin utbredelse i Artskart. To lag fikk hele 9 av 10 rette i lørdagens mosequiz.

Laboratoriefasilitene ved NMBU er svært gode og alle deltakerne kunne jobbe effektivt med gode stereoluper og mikroskoper. Vi vil rette en stor takk til Institutt for naturforvalting for at vi fikk muligheten til å bruke dette utstyret.

Mot slutten av søndagen hadde nok de flere fått sin dose tverrsnitt og lengdefolder, men ikke verre enn at spørsmål om neste kurs dukket opp. Vi i Moseklubben kommer til å planlegge nye kurs og turer i 2015, så følg med.

Christine Pötsch, Anette Gundersen og Mari Jokerud koser seg med Kjell Ivar Flatberg nye og flotte norske torvmoseflora.