Denne gongen er det John Bjarne Jordal og Kristin Wangen som skriv
om månadens art. Dei med fleire har hatt ei viktig rolle i kartlegging
og overvaking av denne arten, og kan dermed fortelje den spennande historia om oppdaginga
av arten i Noreg og gjenoppdaginga i nyare tid etter at ein trudde den var
borte.
Begynnelsen
Mange historier om norske
mosearter starter for over 100 år siden, i den første gullalderen for
mosekartlegging her i landet, så også med torntvebladmosen Scapania nimbosa. Sommeren 1907 hadde en av de aktive på
den tiden, Baard Kaalaas, fått med seg en engelskmann som het Albert LeRoy
Andrews til Fræna i Møre og Romsdal. De kom med båt og gikk i land på Farstad.
Derfra tok de seg inn til Sleppskardet ved fjellet Talstadhesten som sikkert
allerede på den tiden var kjent som et kalkrikt område, og dermed attraktivt for botanikere. Noen år senere, i 1919,
skrev Andrews om funn av Scapania
nimbosa på denne turen i et
britisk tidsskrift som het Torreya, og denne arten var da ny for Norge og
Skandinavia.
Noe
senere skrev Eugen Jørgensen sin bok om ”Norges levermoser”, som kom ut i 1934.
Under arbeidet med denne var han i Fræna i årene 1921 og 1931 og gjenfant
torntvebladmosen. Så ble det stille lenge. Imidlertid kunne tidligere skolesjef
i Fræna, nå avdøde Harald Aas, fortelle at det var en engelsk moseforsker som
holdt til på Tverrfjellgården i Fræna en gang og lette etter en mose som het
noe som skulle bety ”den som vokser i skyene” (nimbosa betyr nettopp det). Dette kan ha vært
på 1940-50-tallet. En dag kom han gledesstrålende og kunne fortelle at han
hadde funnet den. Hva mannen het kunne Aas ikke huske. Kanskje finnes det spor
etter ham i ett eller annet britisk herbarium?
|
Tue av torntvebladmose. Foto: John Bjarne Jordal. |
Gjenfunn
Så
i 1998 tok noen av vår generasjons feltbotanikere seg fore å lete etter
torntvebladmosen i Sleppskardet igjen, men uten hell. I mellomtida var også det
angitte området ganske forandret av kalksteinsutvinning. De skrev en artikkel i
Blyttia i år 2000 der de antydet at arten kunne være forsvunnet som følge av
dette. Ikke mange år etter, i februar 2003, skulle Geir Gaarder lage
konsekvensutredning for en kraftlinje gjennom Eide og Fræna til det planlagte
gassilandføringsanlegget Nyhamna i Aukra. Han rasket da med seg en mosedott fra
en liten bergvegg i Eide som viste seg å være torntvebladmose! Endelig – og
dette var jo en helt ny lokalitet – da var det kanskje håp om flere?
Funnstedet
ble snart etter oppsøkt av en delegasjon moseforskere fra Trondheimsmiljøet. Så
i juli 2005 var den samme Geir på fjelltur og lette etter kalkkrevende arter i
Sandnestindan i Eide. På vei ned fant han en dott med torntvebladmose på et nytt
sted. Ny artikkel i Blyttia – arten var likevel ikke utdødd! I pinsa 2007 dro
så Geir og John Bjarne opp i det samme området for å lete mer –
og jo da, vi fant hele 11 nye delforekomster og feiret med middag på
kinarestaurant i Molde etterpå. Men dette var ikke kalkrike voksesteder og
endelig begynte det å gå opp for oss – den er jo ikke kalkkrevende! Den
klassiske lokaliteten – Sleppskardet – har mye kalkstein og marmor. Derfor
hadde vi trodd at den var kalkkrevende! Vi hadde tenkt feil og lett på feil
steder. Den vokste jo så surt som bare det.
Kartlegging
Nå
hadde vi knekt voksesteds-koden - og da begynte det å løsne. Vitenskapsmuseet i
Trondheim la i juni 2007 sin årlige herbarie-innsamlingstur til Eide. Kristian
Hassel og Tommy Prestø fant arten ved Tussfossen i Eide og Kristian senere
samme år ved Sleppskardet i Fræna og ved Klokkhuset i Eide. John Bjarne ble
ganske tent av dette og begynte å bruke høstene til kombinerte mose- og
trimturer i nordvendte fjellsider i disse traktene. I løpet av 2007-2009 ble
hovedmengden av de lokalitetene vi i dag kjenner lokalisert. I 2010 ble det
publisert en artikkel om den nye kunnskapen i mosetidsskriftet
Lindbergia. Totalt kjenner vi nå 29 lokaliteter som ligger innenfor et område
på 12 x 20 kilometer. Utenfor der har vi hatt masse ”bomturer”, da finner vi
bare ”broren” prakttvebladmose S.
ornithopodioides og et knippe
andre følgearter som grannkrekmose Lepidozia
pearsonii, rødmuslingmose Mylia
taylorii, heimose Anastrepta
orcadensis og småstylte Bazzania tricrenata.
|
Kart over ytre Romsdal med utbredelse av torntvebladmose (røde prikker). Svarte prikker: torntvebladmose ettersøkt, men ikke funnet, oftest er prakttvebladmose funnet disse stedene. Blå firkant: nedbørstasjonen Eide. Figuren er en oppdatert versjon fra Lindbergia-artikkelen fra 2010. |
Overvåkingsprosjekt 2010-2014
I
2010 bevilget Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) midler til utlegging av
overvåkingsruter for torntvebladmose og noen andre mosearter, i forbindelse med
det nasjonale Naturindeks-prosjektet. Det ble lagt ut 12 ruter (0,5x0,5 meters
ruter delt i 16 småruter) på fire forskjellige voksesteder for torntvebladmosen
i Eide. I 2014 ble disse rutene reanalysert av Kristian Hassel, Kristin Wangen
og John Bjarne Jordal. Vi kom også i avisa! Det var ganske tilsvarende mengder av mosen i 2014
som i 2010, ihvertfall ikke store forskjeller – men den har flyttet seg og er
ikke i de samme smårutene! Den er dermed noe mer dynamisk enn vi kanskje kunne
tro. Hva som kan skje av endringer på litt sikt er derimot et åpent spørsmål.
Vi kan tenke oss at både beiteopphør og klimaendringer kan gi høyere vegetasjon
og at den kan bli gradvis skygget ut der den vokser. Spørsmålet er da om den
greier å bevege seg raskt nok oppover i høyden til nye voksesteder.
|
En journalist fra Romsdal Budstikke ble med oss i felt under reanalysering av naturindeks-rutene i Eide. Fra venstre: John Bjarne Jorda, Kristin Wangen og Kristian Hassel. Foto: Oddbjørn Harnes. |
Masteroppgave om torntvebladmosen
Som en forlengelse av overvåkingen av torntvebladmosen, går Kristin Wangen i sin masteroppgave i dybden for å finne ut mer om denne arten i tillegg til prakttvebladmosen og praktdraugmosen Anastrophyllum donnianum. Oppgaven går ut på å lage artsutbredelsesmodeller, der resultatet vil være et kart som viser den potensielle, klimatiske nisjen til artene. Sammenlignet med dagens utbredelse, vil man kunne se om arten er mettet i sitt utbredelsesområde, eller om den har flere områder den kan spre se til. I tillegg til slike modeller, prøver jeg å finne ut noe om veksten hos torntvebladmosen. Hvor mye vokser den på en vekstsesong? Vokser den mer på noen lokaliteter enn andre? Fremgangsmåten har vært å feste en sytråd noen mm under skuddspissen og målt distansen mellom tråden og skuddspissen om våren, og deretter måle denne distansen igjen på høsten.
|
Måling av torntvebladmose. Foto: Kristian Hassel. |
Artsbeskrivelse
Torntvebladmosen Scapania nimbosa er en levermose der bladene består av
to lober som nesten ikke henger sammen (denne og prakttvebladmosen S. ornithopodioides skiller seg fra andre tvebladmoser ved
å ha ”frie” lober). Bladene er sterkt preget av lange og litt uregelmessige
”torner” i kanten, mens prakttvebladmosen har kortere og mer regelmessige små tenner. Torntvebladmosen er oftest mer eller mindre rødpigmentert og dessuten nokså luktløs, noe som også bidrar til å skille den fra den noe større og brunere
prakttvebladmosen som også har en kraftig aromatisk lukt. På Romsdalshalvøya vokser disse artene ofte sammen i fuktheier i skoggrensenivå ca. 200-500 m.o.h. i nordskråninger av
kystfjell, ofte i svake sig sammen med rome og bjønnskjegg, eller i kanten av
små berg. Det er typisk at sola tar dårlig der de vokser! Ellers er det
sannsynligvis en årsnedbør godt over 2000 mm på voksestedene, nedbørsnormal over
100 mm i trolig alle årets måneder (untatt for mai på de nærmeste målestasjonene i Eide), regn 60-70% av alle dager, og dessuten ofte tåke –
dvs. skikkelig oseanisk og fuktig. Mens prakttvebladmosen finnes på hele
Vestlandet, er torntvebladmosen bare funnet i et lite område i kommunene Fræna,
Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal. Ellers i verden er torntvebladmosen kjent
fra oseaniske strøk av de britiske øyer, og i Himalaya/Vest-Kina - i et lignende klima som i Norge, men 3000 moh. Utbredelsen er
sterkt fragmentert og kan være rester av en tidligere større utbredelse.
Formering skjer kun vegetativt. Kjønna formering er ikke kjent, heller ikke
grokorn (gemmae). Se også Artsdatabankens faktaark.
|
Blanding av torntvebladmose (lange og uregelmessige
tenner/"torner" langs bladkanten) og prakttvebladmose
(kote, regelmessige tenner langs bladkanten).
Foto:John Bjarne Jordal. |
|
Torntvebladmose og rome - to gode følgesvenner i
kystfjella på Romsdalshalvøya. Foto: John Bjarne Jordal. |
|
Verdensutbredelse av torntvebladmose. Figuren er hentet fra Lindbergia-artikkelen fra 2010. |