Moseklubben på tur til Saltdal

Saltdal – Norland. Eit ynda mål for den turglade, og eit ynda turmål for botanikarar og moseglade. Hit gjekk årets mosesamling til Moseklubben første veka i august. Samlinga varte offisielt frå onsdag til søndag, men dei ivrigaste møtte opp på destinasjonen Storjord allereie på måndagen. Her var Skogvoktergården leigd for heile veka. Til saman var det 16 deltakarar, derav to frå Danmark. Dette var tydelegvis ikkje berre berre for alle. Sjølv om dei fleste fekk ordna med henting frå buss- eller togstasjon, vart turen noko meir strabasiøs for andre. Ein av dei eldste deltakarane kom som førstemann til togstasjonen i Lønsdal måndag morgon utan noko skyss for den siste mila til Skogvoktergården. Dei 70 og nokre åra på baken hans hindra han derimot ikkje i å gå den siste lange mila på asfalten til fots. Slik vil eg også bli når eg blir 70! Elles var ein annan deltakar så uheldig å ta buss til feil Storjord onsdag ettermiddag (der er nemleg ein Storjord i nabokommunen også), og vart nokså paff då ho fann ut at i staden for å endeleg vere framme faktisk var 1 t køyring unna målet! Då der ikkje var fleire bussar som gjekk den dagen var det berre å stille seg langs vegen å prøve haikelykka. Heldigvis plukka ein hyggeleg trailersjåfør  henne opp. "Her i Nord-Norge tar vi vare på gjæstan vår!", sa han, så køyrde han jammen ein heil time i feil retning for å sleppe av den ferske moseentusiasten i riktig Storjord!! Ikkje verst.

Dagane gjekk med til kartleggingsturar i ulike områder i nærleiken, medan kveldane vart brukt til å kike på innsamla materiale og sosialt samvær. Saltdal er eit botanisk spennande område med mykje kalkrik berggrunn. Det er dermed mange spennande turmål i området å ta av. Medan måndagen for det meste gjekk med til ankomst, og litt uorganiserte småturar i området, vart det på tysdagen tur til Tørråga og Storkjelfossen rett vest for Rognan. Her finst eit stort felt med kalkspatmarmor og mosefloraen er særs rik. Det vart kartlagt ei stor mengde moseartar i dette området. Det beste funnet var truleg øreblygmose Seligeria oelandica (VU). Deretter gjekk turen til ei flott rikmyr rett vest for Fiskvågvatnet ved Rognan. Her vart det kartlagt fleire krevjande rikmyrarter i til dels store mengder. Dette er ei flott og intakt rikmyr med høg biologisk verdi.  Onsdag drog vi til den klassiske lokaliteten Junkerdalsura. Lokaliteten er kjend for blant anna den sjeldne orkideen Cypripedium calceolus marisko (fruesko) (NT) og huldreblom Epipogium aphyllum  (NT). Av mosar vart det funne mellom anna kysttettmose Molendoa warburgii (VU) og knattmose Gyroweisia tenuis (NT). På tilbaketuren på søndag vart det funne kapslar på labbmose Rhytidium rugosum her. Utanom Gudbrandsdalen er dette første funn av kapslar hos denne arten i Europa dei siste 100 åra! Torsdag delte vi oss i to grupper, og kartla eit område med kalkrik fjellhei med innslag av rikmyr og rike kjelder sør for Solvågvatnet. I lia noko lenger sør fann vi kalkrik rasmark og frisk kalkeng. I tillegg til å sjå på grønlandsstorr Carex scirpoidea som er kjend frå området her, vart det funne skåldraugmose Anastrophyllum cavifolium (VU), og truleg knoppvrangmose Bryum funckii (DD). Fredag køyrde vi til Sulitjelma i nabokommunen Fauske, der vi utforska områda sør for Storelvvatnan. Her fikk vi sett på austvendt kalkrik fjellhei, samt kika i bekkekløfta like under Storelvvatnan. I bekkekløfta vart det funne blant anna kysttettemose Molendoa warburgii (VU) og knattmose Gyroweisia tenuis (NT). Laurdag vart først og fremst ein myrdag. Eit lite stykke sør for Rognan tok vi av frå E6 mot vest, og stoppa ved myrene vest for Skar. Her var kalkgradienten godt representert , så vi fekk sett både på fattig og rik myr. Torvmosane var i spesielt fokus i dag. Til saman vart det funne om lag 22 torvmoseartar, blant anna flarktorvmose Sphagnum jensenii og foreldrearten pisktorvmose S. anullatum, bjørnetorvmose S. lindbergii, svelttorvmose S. balticum og laptorvmose S.subfulvum.anullatum, bjørnetorvmose S. lindbergii, svelttorvmose S. balticum og laptorvmose S.subfulvum. 

Etter ei fin veke i Saltdalsområdet, med nystifta kjennskap til både nye moseartar og moseinteresserte, drog alle kvar til sitt på søndagen. Det har vore nok ei fin tur med moseklubben, og eg gler meg stort til neste års ekskursjon allereie! Den vil gå til Vestlandet.

Kvifor bruke regnkleder når ein kan bruke paraply? Foto: Torbjørn Høitomt

Botanisering i vakre omgivnadar. Foto: Torbjørn Høitomt

Deltakarane på årets mosetur til saltdal. Foto: Kristian Hassel

Møkkmoser!

Denne uka er ukens art hos Artsdatabanken en mose. De skriver om møkkmosen blindlemenmose. Den vokser på møkk og har en svært spesiell måte å spre seg på. Les mer om møkkmoser på Evolusjon!, bloggen til NTNU Vitenskapsmuseet. Et lite utdrag følger under:

"Hos karplanter er det vanlig at dyr sprer pollen fra plante til plante. Dette er imidlertid ikke så vanlig hos moser, bortsett fra hos møkkmosene, hvor ca. halvparten av mosene sprer sine sporer ved hjelp av insekter. Disse artene bruker farge og lukt til å tiltrekke seg blant annet åtselfluer. Disse flyr fra mose til mose og tar med seg sporer som de senere legger igjen på fersk avføring. Dyrerester er rike på nitrogen og fosfor som sporene trenger for å spire. Ved å benytte seg av insekter blir spredning mer målrettet enn den ville vært ved vindspredning som er helt tilfeldig."

Artsdatabanken har tidligere også skrevet om tanntustmose, det kan også være verdt å få med seg.

En mosevegg på Karl Johan

En ettermiddag før påske gikk jeg og min samboer nedover Karl Johans gate der målet var et sted de selger god italiensk is. For en gangs skyld hadde jeg ikke moser på hjernen, helt til det plutselig dukket opp en grønn vegg på Egertorget. Jeg la raskt merke til at det var kleskjeden H&M som holdt på med noe og tenkte at dette var det best å holde seg unna. Når jeg var helt forbi den grønne veggen tenkte jeg plutselig: den grønne veggen var da jammen dekket av moser. Jeg snudde og gikk tilbake, og jammen var det ikke flere kvadratmeter med matteflette Hypnum cupressiforme. Noen skudd med sigdmose Dicranum hadde også sneket seg inn. Jeg hadde ikke med lupe, og tenkte heller ikke at dette var stedet for å ta belegg, sigdmosen ble derfor ubestemt.

Jeg stilte meg opp for å ta et bilde og fanget dermed oppmerksomheten til en av de som sto på denne standen. Jeg mumlet først noe om at jeg bare var interessert i mosene på den grønne veggen, men fikk allikevel utdelt en liten trykksak. H&Ms representant virket ikke helt overbevist da jeg sa at jeg var leder i Moseklubben, og at den grønne veggen var prima stoff til bloggen vår. Det viste seg etter hvert at H&M denne gangen  var ute i miljøets ærend. De har begynt å ta imot brukte klær som de enten sender til trengende eller gjenvinner slik at stoffet kan brukes til å produsere nye tekstiler. De var også veldig stolte av at hver butikk har en miljøansvarlig. Derfor altså den grønne veggen med mose.

Men Rocambole var ikke død!

Noen norske mosearter er så sjeldne at ingen nålevende personer har sett dem her i landet. Noen av disse artene har bare én eneste kjent forekomst, og funnet er ofte datert til 1800-tallet. I tillegg er eksakt lokalitet ofte ikke kjent da det bare står oppgitt et stedsnavn eller navnet på et større geografisk område. Og som ikke det var nok: for noen av artene er landskapet totalt forandret siden funnet ble gjort, og det som for 150 år siden var kalkskog og åpen beitemark ligger i dag under asfalt og annen elendighet. Hva skal man mene om framtida til disse artene, er det mulig å finne dem igjen? Noen av dem vil man trolig aldri finne igjen i Norge, mens andre plutselig dukker opp – og det selvfølgelig når man egentlig har gitt opp å finne dem.

Dubbebegermose Microbryum curvicollum er en slik myteomspunnet art. Det er minst 180 år siden den sist ble sett i Norge, og det var daværende prest i Asker Søren Christian Sommerfelt (1796-1838) som samlet arten. Hvor funnet stammer fra vet man ikke, men man kan anta at det var Asker eller Bærum siden Sommerfelt hadde sitt virke her i den perioden arten ble samlet. 

Utallige turer i artens antatte habitat de siste årene har ikke gitt uttelling. De flotte arealene med åpen kalkmark i Oslo-området har selvsagt stått for andre overraskelser, men dubbebegermose, nei den har latt vente på seg. Undertegnede hadde egentlig gitt opp, og begynt å sysle med tanken om å foreslå arten som den første mosearten i Norge i rødlistekategorien RE – regionalt utdødd. Men man kan jo aldri vite, den er jo tross alt bare 2-3 millimeter høy og bare fremme visse tider på året, og kanskje ikke hvert år en gang. Den kan jo være oversett. Og ja, ganske riktig. Den var ikke død. I februar ble den funnet av undertegnede på Lindøya i Oslofjorden. Det vokste noen 100 individer i kanten av en sti mellom et hytteområde og sjøen sør på øya. Der sto den og virket som den alltid hadde vært der. Så man kan ikke annet enn å understreke: den som leter finner, og undertegnede har i tillegg erfart at man skal være veldig forsiktig med å plassere arter i rødlistekategorien RE.

Fortsettelse følger i Blyttia (tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening) etter hvert…

Og for ordens skyld: Rocambole er en fiktiv romanhelt som ble skapt av den franske forfatteren Pierre Alexis Ponson du Terrail. Fortellingene ble opprinnelig skrevet som føljetonger til et ukeblad fra midten av 1800-tallet (altså omtrent på samme tid som forrige funn av dubbebegermose), men kom raskt i bokform og ble populære og oversatt til flere språk, deriblant til norsk. Historiene var starten på en ny sjanger innen kriminalfortellinger, med den heltemodige og hardkokte helten på stadig nye, fantastiske og farlige eventyr. Selv om bøkene solgte godt nok til å komme i nyutgivelse i etterkrigstiden, ble de aldri betraktet som noe mer enn kiosklitteratur. Uttrykk som: «- men Rocambole var ikke død!» og «Hvem skulle i disse kledebon kunne gjenkjenne Rocambole?» er likevel blitt stående og er i bruk i kretser som ellers tok klar avstand fra verdien av slik litteratur (klippet fra Wikipedia).

Arten vokser i erodert kalkjord på en liten sørvendt knaus om lag fire meter over havet. Foto: Torbjørn Høitomt

Stor forekomst på av liten jordklump. Foto: Torbjørn Høitomt

Bilder av arten tatt i mikroskop. Legg merke til den bøyde stilken, en karakter som kjennetegner arten. Foto: Torbjørn Høitomt

Torbjørn Høitomt

Mose på døra!

Det er ikke ofte man får servert mosenyheter på døra om morgenen, tror aldri det har hendt meg, så jeg ble positivt overrasket tirsdag morgen da Byavisa i Trondheim hadde følgende overskrift på forsiden: Moselegger ny turistinformasjon.

Turistinformasjonen i Trondheim moser til, eller?

Allerede av forsiden ante jeg ugler i mosen. For det reiselivsdirektøren holder i hendene ligner mistenkelig mye på reinlav. Til tross for grønnfargen. På de to fulle siden Byavisen har viet saken er det fine bilder av en hel vegg som blir "moselagt" og uttalelser om mosers fine egenskaper. To sider hvor de ikke har klart å avsløre luringen som har kledd seg ut som mose.

Dette stemmer jo forsåvidt, selv om de i dette tilfellet ikke bruker mose.

Kanskje det er aprilsnarr, tenkte jeg, men kom på at den narren ville vel bli for vanskelig å avsløre for de flest. Velvel, pent blir det og vedlikeholdet mye enklere enn om de hadde hatt ekte mose.

Er det behov for en moseblogg hvor et av målene er å lære folk flest litt mer om mose? Ja, det er det jammen meg.

Magni Olsen Kyrkjeeide

Mosetur i Oslo sentrum!

Ja, du leste riktig! Mosenerder har vært på ferde i Oslo sentrum, med oppmøte ved Stortinget. Det ble Moseklubben som sto for den første botaniske ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening i 2014. Undertegnede var turleder og fikk med seg hele 15 ivrige moseentusiaster søndag 23. mars. Her var alt fra fulltidsbryologer til moseinteresserte geologer representert, og jammen dukket det ikke opp en kransalgeekspert også (og vet du ikke hva kransalger er så kan du trykke her for å lese mer om dem). 

Ivrige deltakerne på Moseklubbens første lokale tur etter stiftelsesmøtet i august i fjor. Foto: Per Skrefsrud.

Tidspunktet på året var ikke tilfeldig valgt da karplantene på denne tiden ikke burde distrahere deltakerne i nevneverdig grad. Noen ble imidlertid tatt på fersken i å studere rester av fjorårets planter. Et blomstrende kirsebærtre ved Kontraskjæret virket også litt forstyrrende på noen av oss. Men i Moseklubben er takhøyden stor, så alle er tilgitt.  

Mosefloraen i sentrum er overraskende variert. Tema for turen var epifytter, altså moser som vokser på trær. Første stopp var ved to grove poppeltrær ved Akershus festning. Her ble blant annet flere bustehette-arter (Orthotrichum) demonstrert. Noen utenlandske turister stoppet og lurte fælt på hvorfor 15 tilsynelatende oppegående mennesker sto og stirret intenst på et gammelt tre en søndag formiddag. Vi fortsatte til en mur i nærheten der blant annet fakkelbustehette (Orthotrichum anomalum) vokste i fine tuer. Deretter gikk turen over Rådhusplassen og opp til Slottsparken der blant annet ospelundmose (Sciuro-hypnum populeum) ble funnet på en kalkknaus. På en gammel lind vokste rikt fertile eksemplarer av ospemose (Pylaisia polyantha). Etter om lag to og en halv time ute i det litt sure vårværet avsluttet vi turen på en kafé ved Nationalteateret stasjon.

Og dette er artene jeg fikk med meg:

Sølvvrangmose – Bryum argenteum

Trådskruevrangmose – B. moravicum

Ribbevrangmose – B. algovicum

Pestbråtemose – Funaria hygrometrica

Ugrasvegmose – Ceratodon purpureus

Åkertustmose – Tortula truncata

Skruetustmose – T. subulata

Putehårstjerne – Syntrichia ruralis

Buttbustehette – Orthotrichum obtusifolium

Duskbustehette – O. speciosum

Oddbustehette – O. diaphanum

Taggbustehette – O. pumilum

Fakkelbustehette – O. anomalum

Ospemose – Pylaisia polyantha

Krinsflatmose – Radula complanata

Ospelundmose - Sciuro-hypnum populeum

Lundmose sp. -  Brachythecium sp.

Matteflette  - Hypnum cupressiforme

Barkkrypmose - Amblystegium subtile

Oremoldmose -  Oxyrrhynchium hians

Engkransmose - Rhytidiadelphus squarosus

Storblomstermose – Schistidium apocarpum

Blomstermose sp. – Schistidium sp.

Cf. Raggknausing – Grimmia cf. ovalis

Kvitknausing – Grimmia pulvinata

Og til slutt en liten ordliste:

Fulltidsbryolog - en som bruker all sin tid på mose

Cf. - confirm, som betyr at arten må studeres nærmere før man kan være helt sikker på hva man har funnet. Dette krever gjerne mikroskop, altså innendørsarbeid. 

Torbjørn Høitomt